Når krenkelsene står i kø

Det er jammen ikke lett å forstå hvordan man skal te seg i dagens samfunn. Man må hele tiden passe på så man ikke krenker noen. Problemet er at de fleste lar seg krenke av noe eller noen, i tillegg til at de kommer med dobbeltkommunikasjon.

Hvis du ser en flott og sexy dame med et åletrangt miniskjørt, hvor du tydelig ser konturene av det som antagelig er en sytråd tynn tanga truse innenfor, så ikke se for lenge eller si noe. Man skulle tro at de kvinnene som kler seg slik, gjør dette for å få oppmerksomhet. Men nei da. Stirrer du for lenge på prompen hennes, eller enda verre, kommer med et kompliment, så driver du med sextrakassering. Skulle du, gud forby, mot all bedre viten, gi henne et klaps på stumpen i tillegg, så er du en overgriper.

Hvis du ser en person av afrikansk opprinnelse, må du være ekstra varsom. De blir ekstremt krenket av alle hentydninger til at hudfarven deres faktisk er svart. Visse afrikanske folkegrupper som lever i en tropisk fargeprakt, har tallrike betegnelser for hvitt, men er språklig mindre opptatt av de øvrige fargene.  Mørkhudede omtaler gjerne hverandre som niggere, men hvis en hvit eller annen kulørt person sier det samme om dem, så bryter helvete løs.

Hvis du ser en person med hijab eller enda verre, med burka eller niqab, så må du vite at det kun er et uttrykk for religiøs tilhørighet. Fornuften tilsier jo at det er et uttrykk for undertrykkelse, men fornuft har ikke innpass her. Muslimer lar seg krenke av det meste. Feks det at de har kommet til et nytt land hvor det er de som må tilpasse seg kultur, religion, lover og regler. Det finner de svært krenkende. Hvis man påpeker dette, så er du en rasist, nazist og egoistisk drittsekk som er politisk brun i kantene.

Syns du derimot det er helt greit og naturlig at det er Norge som må tilpasse seg muslimene, så er du en grepa kar med et stort hjerte og sosialist.

Man kan ikke lenger lese gamle barnebøker, spille gamle barnesanger eller la barna delta på juletilstelninger på skolen uten at man krenker noen i dag. Det fins alltid noen som syns det er krenkende å høre barn synge «En ekte Lofottorsk jeg er,
for jeg er født i Henningsvær.» For tenk på all den torsken som lever i Henningsvær, men som ikke er født der? Eller enda verre – den røde taretorsken? Burde man ikke også omgjøre denne sangen slik man har gjort med Pippi, Lille Hoa og alle andre?

» En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er rød og til besvær.»

Fadderullan dei, fadderullan dei,
fadderullan dullan dei.

Vi har alle blitt utsatt for noe vi oppfatter som krenkende eller upassende. Men ikke alle av oss ønsker å dele dette med offentligheten. Om sjefen gikk for langt i fylla på et julebord, eller om en arbeidskollega sa eller gjorde noe slibrig, så er ikke dette hendelser som tilsier at man 20 år senere står frem på sosiale medier og forteller om hvor grusomt det var.

Til det er verden altfor full av virkelig grusomhet. Sult, krig og sykdom er grusomt. En klask på rumpa hverken kan eller skal sammenlignes med en traumatisk opplevelse. Isåfall anbefales en reise til fattige og krigsherjede land, eller et besøk hos Ahmeds fjerde kone på Grunerløkka. Der vil du oppleve hva overgrep, undertrykkelse og trakassering egentlig er.

Men nå har jeg vel krenket alle grupper som krenkes kan, så den som ikke har blitt krenket nå, får se hva han selv kan finne på!

#metoo

 

About the Author

John M Johansen

Jeg er født i Askim, oppvokst i Namdalen og bosatt i Asia.
Jeg er gift og har to barn og ett barnebarn.
Samfunnsengasjert og glad i mennesker.
Motstander av forskjellsbehandling og totalitære ideologier som Islam feks
Liker sol, sjø, fjell og lever livet mens jeg har det

Be the first to comment on "Når krenkelsene står i kø"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*


*

Hopp til verktøylinje